Evnerike barn/barn med høyt læringspotensial er en gruppe barn jeg ønsker å skrive litt utdypende om her. Rett og slett fordi det finnes lite kunnskap om det og dette er en liten «skjult» gruppe som uten riktig oppfølging og støtte kan føre til at disse barna og deres familier oppleve store utfordringer i nettverket sitt. Det kan være seg i skolesystemet eller i egen familie. Lærere, medelever, venner eller familiemedlemmer kan ha utfordringer med å forstå disse barna, som igjen kan føre til enda større utfordringer og vansker. 

Her snakkes det om elever med akademiske ferdigheter, over det som regnes for normalområdet for elevens aldersgruppe. Eleven kan ha gode ressurser i et eller flere fag, eller innen kunst og/ eller særdeles gode sosiale ferdigheter og lederegenskaper. De har høyere kognitiv intelligens enn barn i samme aldersgruppe. Men trenger ikke ha store ferdigheter på alle områder.

Det vil først være viktig å skille mellom evnerike barn/barn med stort læringspotensial og skoleflinke barn/høyt presterende barn. Et og samme barn kan selvfølgelig havne i begge kategorier; ofte presterer evnerike barn godt. Men det er en høy forekomst av underytelse blant disse barna. Som igjen kan føre til andre utfordringer.

Uten kunnskap kan det være vanskelig å skille disse barna fra hverandre, da det viser seg at man ofte tror det er den skole flinke/høyt presterende som er den evnerike.

Så hvorfor er det så viktig å skille mellom et evnerikt barn/barn med stort læringspotensial og skoleflinke/høyt presterende barn?

De fleste evnerike barn/barn med høyt læringspotensial finner som oftest ikke veien selv. De trenger støtte både faglig og ikke minst emosjonelt. Forskning trekker frem flere alvorlige konsekvenser ved at barna ikke blir sett og gitt riktig oppfølging i skolesammenheng. Forskningsoppsummeringen trekker frem blant annet:

• Frafall og underprestasjon            
• Sosial stigmatisering
• Mobbing                                             
• Tristhet/sørgmodighet
• Feildiagnostisering                        
• Sen identifisering

SKOLEFLINKE/HØYT PRESTERENDE :

• Starter på skolen med læringsgnist og godt potensial
• Stiller få kritiske spørsmål og knekker tidlig skolekoden, både sosialt og faglig
• Aksepterer «skolekoden»
• Gir de svarene læreren ønsker og forventer
• Viser lite utfordrende atferd
• Godt likt av lærerne og medelever
• Aksepterer svarene de får
• Utvikler et godt forhold til skolen og opplever mye mestring på sine premisser
• Utvikler seg synkront og i sammenheng med omgivelsene. Det er lett for barna å speile seg i andre, og de oppfatter tilværelsen som sammenhengende

EVNERIKE ELEVER/ELEVER MED HØYT LÆRINGSPOTENSIAL:

• Starter skolen med nysgjerrighet, lærelyst og stort intellektuelt potensial
• Deres kognitive kapasitet gjør dem i stand til å knekke skolekoden tidlig, men de velger å ikke forholde seg til den, eller ikke delta i den
• Kan stille seg kritisk til undervisningen de mottar, og svarene læreren gir
• Skolen klarer ikke å stimulere deres særegenheter og nysgjerrighet. Ofte ligger elevenes undring langt utenfor det barneskolepensum dekker
• Kan utvikle utfordrende atferd, både ovenfor lærere og medelever
• Står i risiko for å bli mislikt, både av medelever og lærere
• Aksepterer ingen svar med logiske brister (logiske brister kan også tenkes å være selvmotsigelser i atferd, for eksempel at en person uttaler «jeg er ikke sur», men samtidig oppfører seg sint). Stiller gjerne hvorfor spørsmål til tilsynelatende vedtatte sannheter, som for eksempel hvorfor to ganger to er fire.
• Skolen kan utvikle seg til et uutholdelig sted hvor barnet bruker tiden til å filosofere på de virkelige spennende spørsmålene, som «hvorfor er vi til?» og «hva betyr det at universet er uendelig»?
• Kan ofte utvikle seg asynkront. Intellektuell kapasitet og emosjonell utvikling går i ulikt tempo. Dette kan utløse sårbarhet for mobbing og nederlag blant jevnaldrende. Kan ha vansker med å bearbeide sorg. Opplever ikke skolehverdagen som sammenhengende    
     

De evnerike barna/barn med høyt læringspotensial kan ha utfordringer i det norske skolesystemet. Mens de skoleflinke elevene er opptatt av å gi læreren det svaret han ønsker og ofte er velfungerende i skolen. Samt har fokus på mestring av pensum, er motivert for skolearbeid, fullfører oppgaver og gjør det bra på prøver. Godtar regler uten å stille spørsmål, har et bra selvbilde, er omgjengelig og har lite sosiale problemer.

Kan evnerike/barn med høyt læringspotensial ha vansker med å avbryte hvis de er "inne i", i gang med ei interessant oppgave. Kommer gjerne fram til kreative løsninger og vil gjerne velge framgangsmåter selv, noe som ikke alltid er i tråd med det lærer underviser i. Lavt tempo i progresjon kan gjøre dem frustrerte. Det samme med drilling og repetisjoner (lekser). De er ofte svært oppmerksomme på non- verbal kommunikasjon. Enkelte kan være ekstra sensitive, noe som fører til at de er mer mottakelig for nyanser og detaljer som andre ikke nødvendigvis legger merke til. De er ofte perfeksjonister som vegrer seg for å prøve noe nytt. Må sjekke ut på forhånd om de får det til, før de gjør det når andre ser det. De kan også lettere få oversikt (på sitt område), lettere se sammenhenger, forstå oppgaven raskere, ønske å forske, gå i dybden på det de er interessert i og kan være utholdende i arbeidsprosessen når temaet er av interesse. Ofte kan de lese og forstå ironi i tidlig alder. De kan ha atferdstrekk som ofte settes i sammenheng med ADHD, asperger eller autisme. Derfor er det fare for feildiagnotisering ved manglende kompetanse på evnerike/barn med høyt læringspotensial. Men viktig å ha kunnskap om at barn som er evnerike/barn med høyt læringspotensial kan også ha spesielle behov og diagnoser i tillegg til å være evnerike. Dette nevnes mer om under begrepsavklaring.  

BEGREPSAVKLARING

Det brukes mange begrep om disse barna. Jeg velger her å trekke ut og definere noen av dem, hentet fra litteratur nevnt i kilder nederst på denne siden.

Evnerike barn eller barn med stort læringspotensial er to begreper som blir brukt om hverandre. Kort fortalt er barn som går under kategorien barn med stort læringspotensialet en gruppe elever som allerede presterer på et høyt nivå, og de elevene som har mulighet til å gjøre det. Kategorien omfatter 10-15 prosent av elevpopulasjonen. Begrunnelsen for at man har valgt å la andelen være så stor, er at gruppen også omfatter de barna som har faglige talenter på ett område, men som ikke har samme forutsetning på andre områder.

I tillegg til gruppen med barn med stort læringspotensiale, finner man også gruppen på 2-5 prosent som ofte omtales som evnerike barn. Denne gruppen betegnes også som barn med ekstraordinært læringspotensial. Et og samme barn kan havne i begge kategorier.

I tillegg omfatter det de barna som har et stort læringspotensial i ett fag eller på ett området men samtidig har vansker som for eksempel ADHD, autisme, dysleksi, eller dyskalkuli, prosesseringsvansker (eller sagt på en annen måte; informasjonsbearbeidingen går ikke fort nok for tankevirksomheten) , oppmerksomhetsvansker eller fysiske hindringer som syn/hørsel. Denne gruppen betegnes ofte som dobbelteksepsjonelle barn.                                                                                           

Jeg velger videre å bruke begrepet evnerike barn, fordi dette er et kortere ord. Men presiserer at det jeg skriver kan gjelde for alle betegnelsene.

Det er ofte knyttet en del misforståelser og myter til disse barna, i tillegg til ofte mangelfull opplæring av lærere, pedagoger og spesialpedagoger i Norske utdannelser rundt elevgruppen. Dette kan føre til for sen, og i noen tilfeller feil tiltak til feil elevgruppe til feil tid. Jeg tror ikke det er manglende vilje til å hjelpe hos voksne som møter disse barna, men manglende kunnskap.

Barna er viet mer oppmerksomhet internasjonalt, enn i Norge. Ofte presterer disse barna godt på skolen, likevel som nevnt er det en høy forekomst av underytelse blant denne gruppen. Men kanskje det viktigste å sette fokus på, er at det kan føre med seg psykososiale vansker og utfordringer som gjør at barna ikke har det bra. Hvis de ikke blir forstått på en god måte, får hjelp og støtte slik de trenger.

Det at det finnes lite informasjon om sammenhengen av det å være evnerik, og ha vansker, gjør at jeg ønsker å utdype dette på min nettside. I tillegg er jeg mor til et barn som er evnerikt og har selv kjent på kroppen hvordan det er å stå alene med noe det finnes lite informasjon, kunnskap og hjelp til i Norge. I tillegg har jeg i min videreutdanning som familieterapeut, fordypet meg i temaet: «Hvordan kan systemisk familieterapi bidra til et godt samarbeid mellom familien, skolen, og de ulike hjelpeinstanser til et evnerikt barn/barn med stort læringspotensial». Håper derfor å sette fokus på at vi må jobbe sammen, for at barna skal få hjelpen de kan trenge. Det holder ikke bare å gi barna flere oppgaver på skolen. Barna våre er det viktigste vi har!  

Hvem er disse barna?

Det er viktig å presisere at innenfor denne gruppen finnes like mange forskjellige individer, med hver sine unike personlighetstrekk som med alle andre mennesker. Derfor kan man heller ikke med evnerike behandle alle likt. Faktisk kan disse barna ha større individuelle særpreg og forskjeller enn andre barn. Som nevnt over, Evnerike barn, er ikke det samme som skoleflinke barn. Det er det viktig å skille mellom.

Kjennetegn på evnerike barn kan være;

• flinke til å resonnere
• lærer hurtig
• stort ordforråd
• god hukommelse
• stor spennvidde i oppmerksomhet (handler om hva barnet synes er interessant og ikke)
• følsom/følelsespreget
• stort engasjement
• perfeksjonist
• kan bli oppslukt i enkelte oppgaver
• moralsk følsom
• nysgjerrig
• utholdende i sine interesser
• energisk
• foretrekker eldre venner, voksne eller yngre barn
• forskjellige interesser
• annerledes humoristisk sans enn jevnaldrende
• lærer tidlig ironi
• lærte å lese tidlig
• leser mye eller elsker å bli lest høyt for
• svært opptatt av ærlighet og rettferdighet
• kommer ofte med vurderinger som er modent for alderen
• følger ivrig med
• levende forestillingsevne
• kreativ
• kan sette spørsmålstegn ved autoriteter
• dyktig med tall
• flink med puslespill.  

De kan være selvkritiske, selvreflekterende, mentalt modne, svært voksent og utviklet ordforråd, men er følelsesmessig på samme alder som andre. Ofte mer sårbare, som igjen kan føre til at de tar ting innover seg og bærer vanskelige hendelser med seg i lengre tid. Evnerike barn kan oppleve seg selv som annerledes og ser selv at de tenker annerledes, uten kanskje å forstå hvorfor.

Det er verdt å nevne at evnerike barn sjelden oppfyller alle disse kriteriene, men det er ment som en god indikasjon. Viktig uansett at det suppleres med andre identifikasjonsmetoder. Start med å ta kontakt med PPT der du bor, for hjelp, veiledning og utredning/evt. henvisning til videre utredning.

Det er viktig med kunnskap og informasjon om disse barna, fordi et evnerikt barn passer ofte ikke inn i vårt felles mentale bilde av den «flinke» eleven. Barnet kan faktisk oppleves som det motsatte. Altså trengs det kunnskap hos voksne som jobber med barn, for at de skal bli oppdaget og ikke bli feildiagnostisert med diagnoser de ikke skulle hatt.

Hvorfor er det viktig å hjelpe disse barna og deres familier?

Evnerike barn kan tidlig utvikle et misforhold til skolen, medelever og autoritetspersoner rundt dem, spesielt hvis de ikke blir forstått. Evnerike barn kan utvikle utfordrende adferd, både overfor lærere og medelever. Som nevnt tidligere, igjen kan føre til at de blir mislikt av de rundt seg, også av lærere. Barna kan mistrives på skolen, som igjen kan føre til stort fravær eller skolevegring. I tillegg kan det å bli misforstått føre til mobbing, som igjen kan føre til utagerende adferd på skolen og hjemme. Ved feil stimulering kan barna bli underytere, miste motivasjonen og/eller danne et skjevt selvbilde etter kort tid på skolen hvis ikke systemet fanger de opp og tilrettelegger opplæringen på deres nivå og ferdigheter. De kan vandre, lage bråk eller stå bak annen læringsforstyrrende adferd som hindrer et godt klassemiljø. Barna er ikke vanskelig, de har det vanskelig.

Det er ikke vanskelig adferd de fleste forbinder med spesielt evnerike elever, derfor er det fort at det kan bli en ond sirkel. På den måten kan adferden bli det som står i hovedfokus og ikke læringsutbytte. Som igjen kan bidra til at barna blir enda mer misforstått og riktig opplæring vil i hvert fall ikke finne sted. Noe som igjen forsterker den utfordrende adferden. Ved å ha negativ adferd i fokus kan det føre til at fokuset blir satt på å dempe eller straffe denne oppførselen. Med andre ord, en kan risikere at evnerike barn kan utvikle oppmerksomhetsvansker, emosjonelle og sosiale vansker og i verste fall droppe ut av skolen.

Som en følge av mangel på kunnskap og forståelse ser man dessverre også i noen tilfeller konflikt mellom skole og foreldre, da man ikke forstår disse barna på samme måte. Noe som igjen er svært uheldig for alle parter, aller mest barna.

En myte rundt evnerike barn er at de klarer seg selv og trenger ikke å møtes på en annen måte enn sine jevnaldrende. Faktisk finner ikke de fleste evnerike barna veien selv, de trenger støtte både faglig og ikke minst emosjonelt. Derfor er det viktig at disse barna har gode voksne rundt seg.

Som vi vet ut ifra systemisk tenkning forstår vi barna og de rundt dem, som medlemmer av systemer, det kan være seg skolesystemer, venner eller familiesystemer. Alle som er en del av et system vil påvirke helheten, alt henger sammen. Dersom et barn ikke har det bra, vil det påvirke alle som er en del av systemet. Både skolesystemet, vennesystemet og familiesystemet kan bli påvirket. Slik kan det bli en negativ spiral. Det kan bidra til utfordringer på for eksempel skolen med å bli forstått av lærere eller også i sin egen familie. Det kan være det blir vanskelig mellom de forskjellige familiemedlemmene, for eksempel mellom foreldre og besteforeldre fordi det ikke er samme kunnskap og forståelse for utfordringene som det kan føre med seg ved mangelfull støtte og hjelp. Det vil derfor være viktig å bidra til forståelse i den konteksten barna befinner seg i. Det håper jeg systemisk familieterapi kan bidra til.

Jeg understreker allikevel, at familieterapi alene ikke kan hjelpe disse barna. Det vil være viktig med tverrfaglig samarbeid med skole, PPT og/eller andre instanser. Men det er det jeg håper systemisk familieterapi kan bidra til, økt forståelse og samarbeid. Vi må jobbe sammen for barna.

Det som vil være riktig og god hjelp for evnerike barn, er også viktig og god hjelp for alle barn. Evnerik eller ikke, alle barn har rett til å ha det bra og bli sett av gode trygge voksne!!

Du kan også finne mer om emnet her:

www.krumelurebloggen.no

www.lykkeligebarn.no

Litteratur:

• NOU 2016: 14. (2016). Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial. Oslo: Kunnskapsdepartementet
• Smedsrud, J. & Skogen, K. (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring. Bergen: Fagbokforlaget
•  Idsøe, E. C. (2019) Barn med stort læringspotensial i barnehagen. Oslo: Cappelen damm AS