Familieterapi

Systemisk Familieterapi er en måte å jobbe på, slik at vi kan forstå problemer som problemer mellom mennesker, og ikke problemer ved den enkelte. Slik kan en unngå at noen blir syndebukk, skam og skyldfølelse reduseres. Det å stå sammen når en løser utfordringer, kan bidra til å styrke familiestrukturen. Det kan bidra til økt forståelse og bidra til å finne løsninger som dere kan leve med. Hvem en familie består av kan variere, her er ingen fasit. Naboen, venner og kjæledyr kan være i en familie.

Mennesker er medlemmer av systemer, det kan være seg systemer som skole, barnehage, venner, samfunnet, jobb eller det mest vanlige vi tenker på er familiesystemet. Men det er viktig å jobbe med alle systemene som er berørt. For eksempel vil et barn som viser store utfordringer med å mestre sin skolesituasjon, være en del av flere kontekster og påvirkning skjer begge veier. Barnet blir både påvirket av og påvirker sine omgivelser.

Familien er et system. Systemisk familieterapi handler om å se helheten. Familieterapi kan foregå individuelt, i grupper, som par og i hele familier. Familiens medlemmer lever i et system hvor delene i systemet vil påvirke helheten. Alt henger sammen med alt. Dersom en av medlemmene i systemet rammes av en hendelse, sykdom eller annet uforutsigbart, vil dette kunne påvirke hele familiesystemet. Det er ikke sikkert at det vesentligste er å finne ut hvor og når ting startet. Det viktigste er for mange å snakke med noen for å finne ut av sitt liv i og utenfor familien slik at de kommer videre.

Når en jobber ut ifra en slik forståelse er det viktig å jobbe direkte i den konteksten personen befinner seg mest i, sammen med familien og andre viktige personer. Relasjoner mellom de involverte personene er i fokus i terapien. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å samle personene i en felles samtale, andre ganger kan man jobbe med familierelasjoner uten at alle er til stede. Til og med personer som ikke lever lenger, kan være av betydning og hjelp i familieterapi.

Noen kriser i livet er for tøffe og stå i alene, man kommer ikke videre, problemene vokser og familielivet preges av stadig krangling, irritasjon og konflikter.

I familieterapi er det mange retninger. Det som er felles for alle retningene er at de er opptatt av relasjoner. Terapibegrepet er svært vidt. En måte å tenke om terapi på, er å se på det som en samtale som får betydning.

Undersøkelser viser at barn gjerne vil og kan være med i familiesamtaler. Barn kan da få mulighet til å uttrykke sitt syn på saken. Slik kan barn oppleve at de voksne forstår deres perspektiv. Slik kan man synliggjøre flere perspektiv for en gruppe mennesker. Metoder og teknikker brukt i samtaleterapi vil kunne variere.
I familieterapi ser man etter forandringer som kan gjøres i handlingsmønsteret eller tankemønsteret. Slik kan man lære å se andre mulige veier, se ting fra andre perspektiver og tenke annerledes på utfordringer som har oppstått. Familiesamtaler er et tilbud til å hjelpe familier i å håndtere ulike utfordringer.

Barn og ungdom

Noen ganger kan barn og ungdommer gå rundt med en vond følelse inni seg. Det kan være bekymringer og tanker som kan bli vanskelig å bære på alene. Det er vondt å gå med slike tanker og sterke følelser alene, det kan til og med føles helt umulig å løse problemet. Mange barn og unge, ja voksne også kan føle at de ikke vil dele det vonde med noen rundt seg. Kanskje vet ikke venner, familie eller lærere at du strever. Det kan være mange grunner til at noen ønsker å holde ting for seg selv, men det vonde blir sjelden bedre av å bære på det alene.

Det er vanlig å grue seg til å snakke om det som er vondt. Man kan lure på om det vil gjøre det verre å snakke om det, man kan være redd for å ikke bli trodd. Eller at man føler seg annerledes og helt alene med akkurat det problemet. Noen ting kan til og med være ekstra vanskelig å dele med andre, ting vi skammer oss over eller som gir oss skyldfølelse. Det kan være at noen sårer eller skader deg, eller at man selv har såret eller skadet noen. Når man har opplevd noe som ikke er lov, eller føler er galt, ønsker man kanskje å skjule det.

Det som er viktig å vite da, er at det er til hjelp å snakke med noen om det. Det er vondt å sette ord på og tenke på det vonde, men vi vet at det hjelper å snakke med noen om det. Det føles bedre og lettere å bære på etterpå. Ved å snakke om det kan vonde følelser bli lettere å bære.

Det er nyttig å snakke med noen om vanskelige temaer, ofte er det verste å komme i gang. En familieterapeut vet dette og vil hjelpe deg i gang. Noen kan synes det er lettere å skrive eller tegne det som er vondt. Mens andre synes det er fint å kunne snakke mens man gjør noe sammen. Det kan være at vi spiller, bygger noe, går på tur eller lignede. Tenk over hva som kan passe best for deg, så kan vi sammen finne ut av det.

Når voksne opplever vanskelige hendelser i livet, kan det være de blir sykemeldt, eller får behandling og hjelp. Det samme tilbudet gjelder ikke alltid barn og unge. Men det er kanskje enda viktigere å få hjelp når man føler seg alene med det som er skjedd. Det kan være mange grunner til at barn og ungdom har det vanskelig. Derfor har jeg et ønske om at terapi også skal være tilgjengelig for barn og ungdom. Samtaleterapi kan også være nyttig når foreldrene er bekymret for barnet sitt.

Det finnes mange grunner til at barn og ungdom trenger noen å snakke med:

-           usikkerhet/vanskeligheter på skolen

-           mobbing

-           netthets/nettmobbing

-           hendelser med ulovlig bildedeling

-           opplevelse av stress og angst

-           sosial angst

-           kroppen endrer seg

-           forelskelse og kjærlighet

-           skilsmisse

-           usikkerhet rundt egen legning

-           seksualitet

-           ensomhet

-           overgrep/misbruk/incest

-           vold i familien

-           alkohol/rus i familien

-           håndtere sykdom

-           opplevd eller vært vitne til ulykker

-           selvmordstanker

-           sinne

-           lav selvfølelse

-           utfordringer med foreldrene

-           sosiale utfordringer

-           følelsesmessige reaksjoner

-           vitne/opplevd straffbare handlinger